Vanlige spørsmål

Ja! Absolutt. “Mormon” er jo bare et kallenavn. Vi er medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Vi tror følgelig at Jesus Kristus er Guds Sønn, verdens Frelser og han elsker oss alle mer enn vi kan forestille oss. Betyr det at vi har akkurat de samme trosoppfatningene som enhver annen kristen kirke? Nei. Men vi betrakter oss selv absolutt som Jesu Kristi hengivne tilhengere.

Den hellige treenighet er det uttrykket mange kristne religioner bruker for å beskrive Gud Faderen, Jesus Kristus og Den hellige ånd. Siste dagers hellige tror sterkt på alle tre, men vi tror ikke at de tre er den samme personen. Vi tror at de er ett i hensikt. Deres hensikt er å hjelpe oss å oppnå sann glede, i dette i livet og i det kommende (som vi også tror på).

Ja! Jesus er grunnvollen i vår tro. Vi foretrekker å kalle Kirken ved dens fulle navn: Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.

Mormons bok sier: “Vi taler om Kristus, vi gleder oss i Kristus, vi forkynner om Kristus, vi profeterer om Kristus, og vi skriver overensstemmelse med våre profetier så våre barn kan vite hvilken kilde de kan se hen til for å få forlatelse for sine synder” (2 Nephi 25:26).

Betegnelsen “mormoner” er et kallenavn som kommer fra en bok med hellig skrift, som er unik for vår kirke og som kalles Mormons bok. Vi fant ikke opp kallenavnet, men det er mange som bruker det til å beskrive Kirken og dens medlemmer. Tidligere har vi godtatt benevnelsen og til og med brukt den selv, men nylig har vi bedt folk om å kalle Kirken ved dens fulle navn: Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. På denne måten vet alle at Jesus er kjernen i vår religion og tro.

“Siste dagers hellige” er en god måte å henvise til dine venner som er medlem av Kirken.

Ja. Det gjør vi virkelig. Den er Guds ord, hellig skrift og må leses for å kunne leve lykkelig. Sammen med Bibelen finner vi også inspirasjon i andre bøker med hellig skrift som er unike for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. De virker alle sammen for å lære oss viktige sannheter om Jesus Kristus.

Bibelen ble skrevet av inspirerte menn kalt profeter. Gud talte til profeter som Moses og Jesaja, og de skrev ned hans læresetninger. Disse nedtegnelsene utgjør Det gamle testamente. Det nye testamente er en samling av førstehåndsberetninger fra Jesu tilhengere så vel som brev fra Paulus og andre apostler. Begge disse testamentene ble senere oversatt og samlet til den boken vi i dag kjenner som Bibelen. 

Mormons bok er en bok med inspirerte skrifter som finnes for å gi oss veiledning i vårt liv og knytte oss til Jesus. Hvor kommer navnet fra? For hundrevis av år siden samlet en oldtidsprofet ved navn Mormon en opptegnelse om sitt folk. Det viser seg at de opplevde mange av de samme utfordringene som oss. Og akkurat som oss, fant de styrke når de vendte seg til Jesus Kristus. I dag er det meningen at Mormons bok skal leses sammen med Bibelen, for at man skal føle seg nærmere Gud og forstå hans store kjærlighet til oss alle.

Her er en kort oversikt over den episke, tusenårige historien i Mormons bok:

I hovedsak handler Mormons bok om en familie. Lehi er en profet i Jerusalem. Gud ber Lehi i en drøm om å ta med seg sin familie og forlate Jerusalem fordi den snart vil bli inntatt. De krysser havet og kommer til Amerika. Laman og Lemuel, Lehis eldste sønner, tror ikke at faren deres er inspirert av Gud. Deres yngre bror Nephi har sterk tro. Nephi blir valgt av Gud til å lede familien og til å være deres lærer.

Folket deler seg til slutt inn i to grupper, nephittene og lamanittene. Disse gruppene går ofte til krig mot hverandre og deres tro på Jesus blir hele tiden prøvet. Denne troen fyller sidene i Mormons bok i form av mektige prekener, livslærdommer og åndelige opplevelser.

Etter at Jesus er oppstått, viser han seg for folket i Amerika. Han underviser dem om dåp og tilgivelse. Han helbreder de syke blant dem og velsigner deres barn. Han oppretter sin kirke. I motsetning til folket i Jerusalem, lytter folket i Amerika til Jesus. Etter hans besøk, lever de i fred i flere hundre år.

Etter en tid mister folket sin tro, og det bryter ut krig igjen, noe som utsletter nesten hele befolkningen.

På samme måte som Bibelen, har Mormons bok mange forfattere. Den er en samling av dagbøker og historier som er overlevert fra en skriver til en annen over en periode på omtrent 1000 år. Den første forfatteren er profeten Nephi, som forlot Jerusalem sammen med sin familie i år 600 f.Kr. og dro til Amerika. Nephi overleverte opptegnelsen til sin yngre bror, som deretter ga den til sin sønn. Hver forfatter ga alltid opptegnelsen til noen de stolte på. Mormon var den profeten som satte sammen alt som var skrevet til én bok. Derfor kalles den Mormons bok.

I 1823 ble Joseph Smith ledet til disse gamle opptegnelsene, og han oversatte dem ved Guds kraft.

Mormons bok støtter Bibelen og tydeliggjør ofte Jesu Kristi læresetninger. For eksempel, bøkene Markus og Lukas i Bibelen forteller de samme historiene om Jesus, men du kan lære mer ved å lese to beretninger.

Sammen inneholder Mormons bok og Bibelen flere tusen år med inspirasjon, veiledning og rettledning. De viser at Gud elsker og veileder folk fra alle deler av verden. Ved å studere begge bøkene kan du få en bedre forståelse av hvem Gud er og hvilke ønsker han har for deg.

Medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er som alle andre. Du vil kanskje bli overrasket over hvor normale de kan være! Livet deres har oppturer og nedturer, og alt imellom. Siste dagers hellige er kjent for å være et lykkelig, fredelig folk, men det betyr ikke at de ikke har utfordringer. Alle i dette livet kjemper en vanskelig kamp, men hvis du prøver så godt du kan å etterleve Jesu Kristi evangelium, kan du få ytterligere styrke og fred til å klare deg.

Når det gjelder livsstil, prøver siste dager hellige å holde Jesus som midtpunktet i livet sitt. Deres tro på Frelseren og hans læresetninger påvirker deres daglige avgjørelser om hvordan de snakker, kler seg og oppfører seg. De prøver for eksempel å unngå å arbeide på søndager, slik at de kan gå i kirken, tjene andre og tilbringe tid sammen med sin familie. Trofaste medlemmer av kirken røker ikke, drikker ikke alkohol og gambler ikke.

Medlemmer av Jesu Kristi Kirke velger å ikke drikke øl fordi vi tror på en inspirert helseregel som oppfordrer oss til å ta vare på kroppen vår. Det meste av det er vanlig sunn fornuft. Ingen ulovlige rusmidler. Ingen alkohol. Ingen tobakk. Og dessuten ingen kaffe eller te. Vi vet ikke nøyaktig hvorfor, men vi tror at instruksjonene kom fra Gud, så vi prøver å holde oss borte fra disse stoffene.

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige har mange kulturelle tradisjoner og skikker som fokuserer på familien. For eksempel setter Kirkens medlemmer av en kveld hver uke til familiens hjemmeaften. Andre aktiviteter gjennom uken innbefatter samlinger i kirken som for eksempel felles middag og tjenesteprosjekter eller ungdomsaktiviteter. Mange av våre tradisjoner er vanlige, som for eksempel at vi feirer helligdager sammen med familien. Andre er mer unike som for eksempel velsignelse av en ny baby i kirken. Som familier ber vi sammen, leser i Skriftene sammen og den første søndagen i måneden faster vi i 24 timer sammen.

Nei. Siste dagers hellige familier finnes i alle størrelser og former. Har vi en anbefalt familiestørrelse? Igjen, nei. Det er en dypt personlig avgjørelse. Kjærlige familier kan være store, små eller et sted midt imellom.

Nei. Tidlig i Kirkens historie befalte Herren at et begrenset antall medlemmer av Kirken skulle praktisere flergifte. Men en åpenbaring på slutten av 1800-tallet ble mottatt for å avslutte denne praksisen. Siden den gang har Kirken undervist at monogami er den ekteskapspraksis som Herren befaler i dag. Selv om noen mennesker i dag fremdeles praktiserer polygami, er ikke disse menneskene medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er et trygt sted der mennesker kan komme for å få håp om et bedre liv gjennom Jesus Kristus. Kirken tilbyr hellige verktøy, viser en levemåte og læresetninger som hjelper deg å utvikle og nære et forhold til Gud. Og på toppen av det hele betyr det å være medlem av Kirken å tilhøre et samfunn av mennesker som bryr seg om hverandre.

Ja, både som enkeltstående familier og som kirke. Hvis Kristi fødsel og oppstandelse ikke er verdt å feire, hva er da verdt å ferie? Noen ganger forveksler folk oss med noen kristne religioner som ikke feirer helligdager, men vær forsikret om at det gjør vi.

Kirkens møtetider varierer fra forsamling til forsamling. Du kan imidlertid alltid regne med ett hovedmøte for alle, etterfulgt av en egen klasse inndelt etter aldersgrupper eller generelle interesser.

Møtet for alle kalles “nadverdsmøtet”. Dette møtet består av sanger, bønner og prekener (eller “taler”) som holdes av forskjellige medlemmer av forsamlingen hver uke. Men den viktigste delen av møtet er når vi tar del i nadverden for å minnes Frelseren.

Det finnes et økende antall mennesker som avviser tanken på organisert religion og foretrekker å være åndelige på sin egen måte og prøve å leve et godt liv. Men mennesker trenger både organisert religion og individuell åndelighet. Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige gir den struktur og prestedømsmyndighet som er nødvendig for å oppfylle alle Guds bud innbefattet dåp og deltagelse i nadverden. Du burde gå i kirken på søndager og også gjøre en innsats for å være åndelig og tjene andre gjennom uken.

Bare prøv å se bra ut. Du kan komme i hvilke som helst penklær du føler deg vel i. Men til informasjon bruker de fleste menn dress eller penskjorte og slips, og kvinnene bruker vanligvis kjoler eller skjørt. Barn kler seg vanligvis også pent.

Vi håper ikke det. Mange av våre medlemmer kommer alene til kirken hver uke. Hvis du imidlertid ønsker at noen skal gå sammen med deg den første gangen, kontakt gjerne de lokale misjonærene som kan finne en venn du kan sitte sammen med. Det er alltid vanskelig å være ny – uansett hvilken situasjon man er i. Men du vil fort bli kjent med de andre medlemmene i menigheten og føle deg hjemme.

Ja! Du er velkommen til å bli med på ukentlige aktiviteter, sosiale utflukter, tjenesteprosjekter og gudstjenester i kirken. Vi ønsker å bli kjent med deg og vil verdsette ditt engasjement i samfunnet.

Nei. Besøkende trenger ikke å gjøre noe. Når nadverdsbrødet og -vannet blir delt ut til forsamlingen, kan du ganske enkelt sende brettet videre til neste person. Ellers er det bare å glede seg over gudstjenesten. I en søndagsskoleklasse ber ofte læreren frivillige om å lese fra Skriftene. Hvis du ikke ønsker å delta rekker du bare ikke opp hånden.

Det kommer antagelig an på størrelsen på forsamlingen du besøker. Noen forsamlinger er så store at de vanlige medlemmene kanskje eller kanskje ikke forstår at du er en besøkende. Andre er så små at alle medlemmene kjenner hverandre, og de vil absolutt gjenkjenne og ønske velkommen en nykommer. Uansett skulle du ikke nøle med å presentere deg eller stille spørsmål. Alle kommer til å være glad for at du er der.

Det kan de og det gjør de. De forkynner fra talerstolen, virker som misjonærer, ledere, rådgivere og lærere, sammen med mange andre ansvarsoppgaver.

Nei. Vi anmoder ikke om donasjoner eller sender rundt en kurv.

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige ble offisielt organisert i Fayette, New York i 1830. Den første presidenten for Kirken var Joseph Smith. Han så Jesus Kristus og Gud Faderen i et syn, og ble kalt som profet for å gjenopprette Jesu Kristi Kirke. Han mottok Guds prestedømme, oversatte Mormons bok og sendte misjonærer til å forkynne evangeliet over hele Nord-Amerika og til andre verdensdeler.

Kirkens hovedkvarter flyttet til Ohio, Missouri og Illinois for å unnslippe forfølgelse og finne et sted der medlemmene kunne samles. På grunn av mistenksomhet og lokale politiske konflikter, ble profeten Joseph Smith ulovlig satt i fengsel i 1844 og drept av en pøbelgjeng.

Brigham Young ble Kirkens neste president. Han ledet de hellige over slettene i USA i tildekkede vogner til Utahs Rocky Mountains. Siden den gang har Kirken vokst dramatisk over hele verden. I dag finnes det 16 millioner medlemmer spredt over 170 land over hele verden.

Oppstandelse betyr at ånden og legemet blir forenet etter døden, for aldri å bli adskilt igjen. Jesus sto opp fra de døde, eller ble oppstanden, tre dager etter sin korsfestelse. Han lever fortsatt i dag, og vi vil også bli oppstandne og kan leve sammen med Gud igjen.

Ingen vet når Jesu Kristi annet komme vil finne sted, men vi vet at han vil komme igjen. Engler erklærte til Jesu apostler: “Denne Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måten som dere så ham fare opp til himmelen” (Apostlenes gjerninger 1:11). Bibelen og Mormons bok snakker om tegn som skal gå forut for det annet komme som for eksempel kriger, hungersnød og forkynnelsen av Jesu Kristi evangelium til alle nasjoner.

I Bibelen blir Jesus henvist til ved nesten 200 forskjellige navn, titler og beskrivelser. Mange av disse titlene fanger på en vidunderlig måte hans majestet og misjon.

• Kristus
• Frelser
• Forløser
• Guds Sønn
• Jehova
• Guds Lam
• Livets brød
• Rådgiver
• Emmanuel
• Verdens lys
• Herre
• Mester
• Mellommann
• Levende vann
• Fredsfyrste
• Talsmann
• Messias
• Israels Hellige
• Enbårne
• Den gode hyrde

Vi er alle barn av vår himmelske Fader, og som en snill og kjærlig Fader, følger han med deg. Han kjenner deg – dine utfordringer, dine seire, dine sterke sider og ditt utrolige potensial. Og med denne kunnskapen er han glad i deg. Ingenting betyr mer for ham enn din glede. Det er derfor han vil at du skal bli kjent med ham.

Hvis du ser etter ubestridelige, vitenskapelige bevis for at Gud eksisterer, foreslår vi at du benytter en annen fremgangsmåte. Hver og en av oss kan motta kunnskap om at Gud virkelig finnes, men det er noe som skjer gjennom en dypt personlig prosess der man søker ham gjennom studium, tjeneste, bønn og guddommelig inspirasjon. Når vi har denne kunnskapen kan vi se bevis på Gud overalt, i naturen, i vårt dagligliv og i svar på våre bønner.

I Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er kanskje ingen tittel på Gud viktigere enn vår himmelske Fader. Det er fordi vi tror at alle har en ånd, og at Gud er far til disse ånder. Vi er bokstavelig talt hans barn, og han ønsker å ha et forhold til oss. Andre navn på Gud (som kommer fra hebraisk) finner man også i Bibelen – som Elohim, Jehova og Abba – som er hvordan Jesus Kristus tiltalte Gud da han ba i Getsemane. Og hva betyr Abba? Far.

Bibelen oppfordrer oss til å be, samtidig som den gir mange eksempler og råd om hvordan vi kan gjøre det:

Markus 11:24

“Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønnen, tro bare at dere får det, så skal det bli gitt dere.”

Kolosserne 4:2

“Vær vedholdende i bønnen, så dere våker i den med takk til Gud.”

Jakobs brev 5:16

“Bekjenn derfor deres synder for hverandre og be for hverandre, for at dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og virkning.”

1 Johannes 5:14

“Og dette er den frimodige tillit vi har til ham, at dersom vi ber om noe etter hans vilje, så hører han oss.”

Da Jesus Kristus oppmuntret sine disipler til å be, holdt han en bønn som et eksempel for dem. Denne har blitt kjent som Herrens bønn, eller Fadervår, og vi kan be ved hjelp av samme mønster. Vi begynner med å henvende oss til Gud og vise takknemlighet, for så å be om det vi trenger, før vi avslutter bønnen med “amen”. Du kan finne en beretning om den i både Matteus 6:9–13 og Lukas 11:1–4.

Det er mange forskjellige måter å be på. Vi kan be alene eller som familie. Vi kan holde bønn ved måltider, før sengetid, når vi våkner om morgenen, eller når som helst, egentlig. Det viktigste er at vi tar oss tid til oppriktig å uttrykke vår takknemlighet til Gud og be ham om hjelp.

I tillegg til bønn kan meditasjon hjelpe oss å fokusere på Gud og hjelpe oss å føle Ånden. I den forstand er meditasjon en form for bønn.

Det kommer an på. Templer er bare åpne for medlemmer av Kirken som har arbeidet for å forberede seg til å få mest mulig ut av sin tempelopplevelse. Men når templer nettopp er oppført, og ved andre spesielle anledninger, holdes det åpent hus for allmenheten slik at de kan få en omvisning i bygget. Mange templer har også besøkssentre og tempelplasser som er åpne for alle.

For siste dagers hellige er et tempel forskjellig fra andre kirkebygninger. Det er et sted hvor medlemmer av Kirken drar for å avgi løfter til Gud. Det innbefatter løfter om å holde budene, være gode ektemenn og hustruer og hjelpe til med å ta vare på hverandre ved å dele det vi har. Og fordi vi tror at familier er evige, er mye av arbeidet som gjøres i templer til for å gjøre familiebånd enda sterkere. Ekteskap blir inngått for å vare for alltid – ikke bare “til døden skiller dere”. Foreldre og barn blir evige familier. Vi husker våre forfedre. Templer er travle steder!

Familier er sentrale i Guds plan for vår lykke, og hensikten med ekteskapet er at det skal vare utover “inntil døden skiller dere ad”. I ekteskapsseremonier i templer blir ektemann og hustru forenet for evig. Denne ekteskapsseremonien kalles en “tempelbesegling” fordi paret blir knyttet sammen for dette livet og for evigheten. Bruden og brudgommen lover å ære og elske hverandre fullstendig og forplikter seg til å følge Jesu læresetninger og eksempel. Hvis de holder disse løftene, blir de lovet at deres ekteskap og deres familie vil vare inn i det neste livet.

I templer i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige blir mann og hustru forenet for evig. Denne vielsesseremonien kalles en “tempelbesegling” fordi ekteparet blir sammenføyet for dette liv og for evigheten. Etter seremonien feires brylluper ofte tradisjonelt, med bryllupsfest med middag, dans og hyggelig samvær for å feire kjærligheten.

Spesifikke og unike religiøse klær er noe som er vanlig i mange religioner. Religiøse klær tjener forskjellige formål. Mormonundertøy, mer passende kalt tempelkledningen, består av to deler, omtrent som en undertrøye og shorts. De bæres under klærne av voksne medlemmer av Kirken. De fungerer som en påminnelse for dem om løfter gitt til Gud. De regnes som hellige for medlemmene som bærer dem.

Medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige kan gifte seg med hvem de vil. Hellige tempelekteskap er imidlertid forbeholdt to verdige medlemmer av Kirken som deltar i ekteskapsseremonien som foregår i tempelet.

For oss er himmelen å leve i Guds og Jesu nærhet for evig. Skriftene gir oss litt innsikt i hvordan det vil være. Jesus erklærte: “I min Fars hus er det mange rom” (Johannes 14:2). En av himmelens største gleder er at hvis vi er rettferdige, kan vi leve sammen med vår familie for evig og bli “Guds arvinger og Kristi medarvinger” (Romerne 8:17). Vi kjenner naturligvis ikke alle detaljer om hvordan himmelen vil være, men til syvende og sist tror vi at det er et sted med “en lykkelig tilstand som aldri tar slutt” (Mosiah 2:41), noe som høres ganske fint ut.

Vi har et annet syn på helvetet enn bildene av lava, ild og høygafler som fremstilles på film. For dem som velger å ikke følge Gud i livet, vil ånden deres gå til et midlertidig helvete når de dør. I dette tilfellet refererer “helvete” mer til en sinnstilstand enn et faktisk sted. Smerten vil komme av anger og sorg – ikke av ild og svovel.

Men Gud og Jesus er uendelig rettferdige og barmhjertige. Vi tror at de som ikke fikk anledning til å kjenne Jesus og ta imot ham i livet, vil få denne muligheten når de dør. De vil bli undervist i hans evangelium, og hvis de vender seg til Gud, vil de få en plass i himmelen etter den endelige dom.

Den endelige dom skjer etter at Jesus vender tilbake til jorden og vi står opp fra de døde. Basert på våre gjerninger og vårt hjertes ønsker, vil vi oppleve forskjellige “herlighetsgrader” som beskrevet i 1 Korinterbrev 15:41–42: “Én glans har solen, en annen månen, og en annen stjernene – stjerne skiller seg fra stjerne i glans. Slik er det også med de dødes oppstandelse.” På grunn av Frelserens fullkomne kjærlighet og forståelse vil alle likevel ha et bedre liv enn de hadde på jorden, men bare de som fulgte Gud, vil være i stand til å leve i hans umiddelbare nærhet.

Når siste dagers hellige gifter seg, forstår de at hensikten med ekteskapet er at det skal vare evig. Ekteskapsseremonier i tempelet inneholder ordene “for tid og all evighet”, ikke “til døden skiller dere ad”. Men det er ikke ordene som gjør evig ekteskap mulig, det er Guds kraft. Barn som fødes til par som er gift i tempelet, blir automatisk “beseglet” til sine foreldre. Familier som blir medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige senere i livet, kan også dra til tempelet og bli beseglet sammen.

Det er i orden å være lei seg. Du kan være lei deg og likevel ha tro på at Gud elsker deg og at alt vil ordne seg til slutt.

Ikke vær redd for å snakke med noen om følelsene dine, for eksempel en sorgterapeut, et familiemedlem, en betrodd venn eller en religiøs leder. La dem trøste deg, selv om de ikke fullt ut kan forstå hva du gjennomgår.

Du kan også finne fred i Jesu Kristi evangelium. Gud er der, og han bryr seg om deg og er oppmerksom på deg. Jesus påtok seg all lidelse så han kunne vite hvordan han kunne hjelpe deg å overvinne din. Du kan være sammen med dine nærmeste igjen etter døden. Disse læresetningene tar ikke bort all smerten, men de kan gi håp og forståelse.

“Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort” (Johannes’ åpenbaring 21:4).

Lykke er et valg. Vi kan velge å være lykkelige selv om ting går galt. Vi må huske at Gud elsker oss og at “alle ting samvirker til det gode” (Romerne 8:28). Vi er her for å vokse ved hjelp av utfordringer, men vi er også her for å finne lykke underveis. Vi kan velge lykke ved ikke å sammenligne oss med andre, være takknemlige for det vi har, omgi oss med positive mennesker, tjene andre og anerkjenne Guds hånd i vårt liv. Mormons bok forteller oss at “mennesket er til for å kunne ha glede” (2 Nephi 2:25).

Det er et vanskelig spørsmål. Alt begynner med de små tingene. Det første er å ha et ønske om å forandre seg og ha håp om at det er mulig. Du kan klare det med Guds hjelp. Mormons bok forteller oss at “ved små og enkle ting vil store ting skje” (Alma 37:6).

Velg noen små ting du kan jobbe med. Dette kan være åndelige mål som å be, lese i Skriftene eller gå i kirken. Du kan også sette deg mål for å overvinne dårlige vaner eller synder. Jesus betalte prisen for alle våre feil, synder og sorger fordi ingen av oss er fullkomne. Hvis du ikke vet hva du trenger å forandre, kan du prøve å spørre Gud. Du kan også møte misjonærer som kan hjelpe deg å vite mer om hva Gud ønsker for deg.

Ja. Jesus gjorde det klart i Johannes 3 at å bli født av vann og ånd var nødvendig for å komme inn i himmelens rike.

Siste dagers hellige tror at folk skulle være i stand til å skjelne mellom rett og galt når de blir døpt. Det er grunnen til at Kirkens medlemmer ikke praktiserer barnedåp. Isteden kan barna bli døpt fra de fyller åtte år.

Hvis dåpen ble utført uten riktig myndighet eller på en måte som ikke samsvarer med hvordan Frelseren ble døpt, da vil den måtte utføres på nytt. Dåpen er en forutsetning for medlemskap i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.

Gud har åpnet en mulighet for at alle kan motta alle hans velsignelser – også etter døden. Dåp og andre viktige ordinanser kan utføres på vegne av dem som døde uten å få muligheten til det. Apostelen Paulus omtalte dåp for de døde i Bibelen (se 1 Korinterbrev 15:29) og medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige fortsetter den samme praksisen i templer i dag.

Slik fungerer det: Siste dagers hellige gransker sin slektshistorie for å finne navn på personer som døde uten å være døpt. Medlemmer blir deretter døpt på vegne av disse forfedrene i tempelet. Denne tjenesten for andre utføres av kjærlighet – og fordi livet fortsetter etter døden, er de som er døde oppmerksomme på ordinansene, og kan velge om de vil ta imot dem eller ikke.

Etter at en person har blitt døpt, legger de med riktig prestedømsmyndighet sine hender på den døpte personens hode for å “bekrefte” ham eller henne som medlem av Kirken og gi Den hellige ånds gave.

Jesus forkynte at dåp er nødvendig for å komme inn i himmelens rike. Men hva med dem som dør uten å bli døpt eller engang vite om Jesus? Hvordan kan de også bli frelst?

Heldigvis er Gud kjærlig og har gjort det mulig for alle å motta alle hans velsignelser – også etter døden. I tempelet utføres dåp og andre viktige ordinanser på vegne av dem som døde uten å få anledning til det. Apostelen Paulus omtalte dåp for de døde i Bibelen (1 Korinterbrev 15:29), og medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige fortsetter den samme praksisen i templer i dag.

Slik fungerer det: Siste dagers hellige studerer slektshistorie for å finne navn på personer som døde uten å bli døpt. De blir deretter døpt på vegne av disse forfedrene i tempelet. Denne tjenesten for andre utføres av kjærlighet, og fordi livet fortsetter etter døden, er de som er døde, oppmerksomme på ordinansene og kan velge om de vil ta imot dem eller ikke.