Jesu Kristi læresetninger

De som er lærevillige, tålmodige og utholdende osv., er lovet at de skal “arve jorden”.

Matteus 5:5

Jesus sa: “Vær barmhjertige, likesom også deres Far er barmhjertig,” noe som betyr at de som viser barmhjertighet, også vil motta det.

Matteus 5:7

De som slutter fred med hverandre, sa Jesus, “skal kalles Guds barn”.

Matteus 5:9

Jesus lover at de som sørger og vender seg til ham, vil finne den trøst de søker.

Matteus 5:4

De som søker rettferdighet, er lovet at de skal være tilfreds på grunn av sitt trofaste ønske.

Matteus 5:6

De som gjør sitt beste for å være gode i hjerte og sinn, sier Jesus, “skal se Gud”.

Matteus 5:8

Når noen blir forfulgt for å leve rettskaffent, erklærer Jesus at “himlenes rike er deres”.

Matteus 5:10

Jesus underviste at alle trofaste vil motta en tilsvarende belønning i himmelen, uansett hvor lenge den enkelte har vært trofast (se Matteus 20:1–16).

Jesus underviste oss i en viktig lærdom om tilgivelse ved å spørre: “Burde da ikke også du vise barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?” (Matteus 18:33)

Jesus sa at vi skulle elske vår neste. Lignelsen om den barmhjertige samaritan lærer oss at vår neste kan være hvem som helst, også fremmede eller fiender (se Lukas 10:25–37).

Alle som vender seg til Kristus vil han motta med kjærlighet, uansett hva han eller hun har gjort (se Lukas 15:11–32).

Når vi føler oss bortkommen eller ensom og vi vender oss til Jesus, vil han ikke bare ønske oss velkommen tilbake, men han vil glede seg slik hyrden sa: “Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen som jeg hadde mistet” (Lukas 15:1–6).

“Da rørte han ved deres øyne og sa: Det skje dere etter deres tro! Og deres øyne ble åpnet. Jesus talte strengt til dem og sa: Se til at ingen får vite dette” (Matteus 9:27‒31)

“Og [de] ropte med høy røst: Jesus, Mester! Miskunn deg over oss! Han så dem og sa til dem: Gå av sted og fremstill dere forprestene! Og det skjedde mens de var på vei dit, at de ble renset.” (Lukas 17:12‒19)

“Da Jesus så henne, kalte han henne til seg og sa til henne: Kvinne, du er løst fra din vanmakt. Han la hendene på henne, og straks rettet hun seg opp og priste Gud.” (Lukas 13:11‒17)

“Se, da ble en død båret ut. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke … Da Herren så henne, fikk han medynk med henne og sa til henne: Gråt ikke! De som bar den, stanset, og han sa: Unge mann, jeg sier deg: Stå opp! Da satte den døde seg opp” (Lukas 7:12‒15)

“Jesus sa til dem: Fyll karene med vann! … Så sa han til dem: Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren! Og de bar det til ham. Kjøkemesteren smakte på vannet som var blitt til vin. Han visste ikke hvor den kom fra” (Johannes 2:3‒11)

“Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen” (Matteus 14:25)

“Så tok han de fem brød og de to fiskene, så opp mot himmelen og velsignet dem. Så brøt han brødene og gav dem til disiplene for at de skulle gi til folket, og de to fiskene delte han ut til dem alle. Og de spiste alle og ble mette” (Markus 6:39‒42)