Finnes Gud virkelig?

Ja. Han kjenner og elsker deg.

Gud er alles Far. Han kjenner og elsker alle sine barn med ren farskjærlighet. Fordi han bor i himmelen, kaller vi ofte Gud vår himmelske Fader. I hans øyne er vi alle likeverdige, og vi er alle verdige til kjærlighet og lykke. Gud kjenner og forstår hver enkelt av oss personlig. Han kjenner våre sterke sider, våre svakheter, våre håp og vår frykt. Vår kjærlige himmelske Fader er tålmodig, medfølende og forståelsesfull. Uansett hvem vi er eller hva vi har gjort, ønsker Gud at vi skal søke ham slik at han kan hjelpe oss underveis. Når han hjelper oss å vokse, vil vi begynne å forstå og oppleve ekte glede.

Du kan kjenne Gud selv

Gud kjenner hver og en av oss, og vi kan også kjenne ham. Jesus sa: “Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus” (Johannes 17:3).

Jesus forkynte at Gud, vår himmelske Fader, er der for oss når vi søker ham. Når vi utvikler et forhold til Gud, kan vi begynne å bruke hans kraft til å hjelpe oss med utfordringer i vårt liv. Vi kan ta fatt på reisen for å bli kjent med Gud ved å be til ham og lese hans ord.

Gud og Mormons bok

I likhet med Bibelen er Mormons bok Guds ord. Den er her for å hjelpe oss å lære mer om ham. Når du blir kjent med ham, vil livet ditt endre seg. Det hele begynner med å be og lese hans ord.

Mormons bok vil lære deg tre verdifulle ting

1. Gud elsker deg. Du er hans barn, og han er der for deg.

2. Ditt liv har en hensikt. Når du begynner å lære om denne hensikten, vil du bli fylt med håp og lykke.

3. Jesus levde og døde for oss alle. Når vi følger hans læresetninger, kan vi en dag vende tilbake for å bo hos Gud.

Millioner har funnet Gud i Mormons bok

Her er to historier.

Shaquilles historie

Shaq vokste opp i Georgia og ble profesjonell løper. Selv om han er oppvokst i et baptisthjem, fant han Gud gjennom Mormons bok.

“Jeg vokste opp i et baptisthjem. Selv om vi gikk i kirken av og til, visste jeg ikke helt om jeg trodde på en Gud. Jeg sa at jeg gjorde det, men hvis noen hadde sagt at han ikke fantes, ville jeg ha svart at de kanskje hadde rett. Nå vet jeg at han finnes. Men hvordan er det mulig å vite noe sånt? Jeg lurte på det samme når jeg hørte folk si: ‘Jeg vet.’ Jeg skal fortelle deg hvordan. For min del var det veldig enkelt. Det ble forklart enkelt nok for meg at hvis jeg ba, ville Gud svare meg. Jeg hadde aldri bedt alene før, så vidt jeg kunne huske, så jeg bestemte meg for å følge den enkle oppfordringen. Jeg ba i flere måneder uten noe gjenkjennelig svar. Til slutt ga jeg opp. Da forandret jeg mening og trodde at det kanskje ikke fantes noen Gud i det hele tatt. Dette varte ikke lenge. En kveld følte jeg veldig tydelig at jeg skulle be og lese i Mormons bok. Jeg hadde aldri før lagt noen anstrengelse i å lese den, for jeg trodde ikke at den var sann. Jeg vil at dere alle skal vite at jeg nå vet at den er det. Da jeg leste og ba, fikk jeg vite at Gud lever og at Mormons bok er hans ord. Det var ved å lese, grunne (tenke) og be at jeg fikk vite det. På en svært reell måte mottok jeg et vitnesbyrd om at Gud var, er og alltid vil være der. Hvis du ikke tror meg, er det greit. Ikke ta meg på ordet. Bare prøv det. Motta ditt eget vitnesbyrd, for da trenger du ikke å tro på det jeg sier – du vil vite det selv!”

– Shaquille

Daisys historie

Daisy kjente noen medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, men hun visste ikke hva de trodde på. Etter å ha snakket med misjonærene på Internett, oppdaget hun en ny forståelse av Gud og sin hensikt i livet.

“Etter endt utdannelse begynte jeg å arbeide for et regnskapsfirma, og et stort antall rekrutter var fra BYU. Hver gang jeg møtte noen fra BYU, erklærte jeg: ‘Du må være medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, da!’ uten å vite hvor frittalende jeg var (og truende for de andre kollegene i nærheten). I midten av 20-årene virket det som om det var noe som manglet, og jeg ønsket å vite den større hensikten med livet mitt. Tilfeldigvis endte jeg opp med å snakke med en kollega om religionen hans, og han inviterte meg til kirken sammen med ham og familien. Jeg tok ikke invitasjonen på alvor, men jeg ble fascinert og begynte å lese om hva medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige trodde på Mormon.org. Jeg så noen videoer og følte meg følelsesladet, og kunne kjenne meg igjen i mange av følelsene disse menneskene uttrykte fordi jeg ønsket å vite hva mer livet hadde å by på. Jeg så at det var mulig å chatte med misjonærene, og jeg følte meg trygg på Internett og begynte å chatte med dem. For å gjøre en lang historie kort – jeg begynte å ha samtaler med misjonærer, undersøke en kirke sammen med noen medarbeidere og fattet mot til å be og spørre om alt dette var virkelig eller ikke. Så snart jeg visste at det var virkelig, måtte jeg bli døpt. Og det gjorde jeg!”

‒ Daisy